Kol 3:12-14:
12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.
Χαριζομαι .
Dere som har fulgt meg gjennom teologistudiet vet at jeg forbannet språkfagene nesten helt fra første stund. Det var en helsikes ørkenvandring, til både min egen og andres fortvilelse. Jeg hadde derfor aldri trodd jeg skulle starte en preken med å vise til et ord på gresk. Men nå som biskopen, en prost og en haug av andre smarte prester og teologer er tilstede så er det jo nesten lovpålagt å hvert fall nevne et ord på Bibelens egne språk.
Χαριζομαι .
Dette er et verb som kan defineres på tre ulike måter: Å vise vennlighet, å vise medynk, å tilgi. Og alt dette skal komme frivillig! Ordet er helt sentralt i avsnittet jeg leste fra i sted: ”Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre”. Tilgivelse er også helt sentralt i våre liv. Sentralt fordi det er en så stor del av livet selv, og det utfordrer oss.
Så hva er tilgivelse?
Vanligste måten å definere tilgivelse på er at det skjer mellom to mennesker. I en kristen sammenheng kan vi tenke at det også kan skje mellom mennesket og Gud. Jeg tenker også at tilgivelse kan skje for et menneske i etterkant og opp mot en hendelse. Tilgivelse er både en aktiv og passiv handling. Det kan være en som tilgir, og at det er en som mottar tilgivelse.
Den vanlige definisjonen av tilgivelse er at det er en moralsk måte å forholde seg til en krenkelse på. En tilgivelse skjer mellom to parter hvor begge kan bli enige om at en krenkelse faktisk har forekommet. Tilgivelsens formål blir da å gjenopprette en relasjon.
Den kritikerroste forfatteren John Green som blant annet har skrevet bøkene Paper Towns og The fault in our stars har sagt at ”The only way out of the labyrinth of suffering is to forgive”. Den eneste veien ut av lidelsens labyrint er å tilgi.
Jeg tror Green treffer selve nerven i det jeg vil kalle er tilgivelsens problem. Eller utfordring. For det å tilgi eller be om tilgivelse kan fort bli en plikt eller et krav. Tilgivelsen kan da stå der som et eksempel på alt det du ikke får til. Det kan dermed påføre et menneske unødvendige mengder med skam og skyld.
Ordene til John Green som jeg tenker springer ut av en mer ”klassisk” definisjon av tilgivelse kan gjøre at man føler seg fanget, i stedet for forløst. Tilgivelsens problem er når det trykker deg ned i stedet for å reise deg opp. Da er det heller ikke tilgivelse lenger, og jeg mener man har misforstått hele begrepet. Tilgivelse er jo nettopp det motsatte av ydmykelse, krenkelse og ufrihet.
Hvordan skal man klare å tilgi en systematisk krenkelse? Det er ikke alle som klarer å tilgi sin overgriper eller sin voldelige ektefelle. Det er for eksempel ikke alle som klarer å tilgi sitt barns drapsmann. Det er de som ikke klarer å tilgi dem som massakrerte deres nærmeste. Og vi har mennesker som har begått grusomme gjerninger som verken klarer å tilgi seg selv eller be andre om å tilgi dem.
Χαριζομαι. ”Som Herren har tilgitt dere skal dere tilgi hverandre”
Hva er tilgivelse egentlig?
———————————————————————————————————-
Dette er Darth Vader, den store skurken fra Star Wars-filmene. Han har blitt beskrevet som ondskapens inkarnasjon Han brukte den mørke siden av Kraften til å nådeløst jage og krenke andre. Darth Vader var ikke for demokrati, menneskerettigheter og fred. Darth Vader var ondskap.
Men Darth Vader har ikke alltid vært ond.
Darth Vader vokste opp som en livlig og smart gutt, kalt Anakin. Så smart var Anakin at han ble trent til ”den godes tjeneste”. Senere opplevde han å bli forelsket i ei vakker dronning, Padmé Amidala som han giftet seg med. På tross av at livet så ut til å leke for han, taklet han ikke omgivelsenes krav, og han ble oppfarende, arrogant og misunnelig. Inni han bygget det seg opp et voldsomt sinne.
Etter flere hendelser blir Anakin til Darth Vader, den mest grusomme i Star Wars-universet. Dette knuser hjertet til hans kone Padmé og hun dør av sorg i det hun føder barna Luke og Leia. Sønnen Luke vokser opp til å bli Darth Vader sin største fiende. Den store kampen mellom det gode og det onde tar plass gjennom far og sønn.
Men var Anakin fortapt? Skulle det bare være Darth Vader fra nå?
Like før Anakin, eller Darth Vader, sin kone Padmé døde sa hun ” Help him, I know there is good in him”. Hjelp ham, jeg vet at det er noe godt i ham.
Det er i håpløsheten mørket får utfolde seg. Hvordan kan vi bringe inn lys og håp? Kan vi tenke på tilgivelsen som et redskap som Gud har gitt oss for å klare nettopp det? Kanskje tilgivelsens relasjonelle side er mer enn det tradisjonelle synet på at det er en som tilgir og en som mottar tilgivelsen?
Jesus ble korsfestet på bakgrunn av falske anklager. Før dette ble han mobbet, pisket og spyttet på. Han gikk gjennom en grusom tortur. Så roper Jesus til sin Gud, sin egen Far: ”Tilgi dem for de vet ikke hva de gjør”.
Det er to ting jeg tenker vi kan legge i dette utbruddet: Ondskapen mot Jesus er så stor at han aldri vil klare å tilgi selv og derfor må han be sin Gud om å tilgi. Og at tilgivelse kan bli gitt uten at de som blir tilgitt selv er klar over at de trenger tilgivelse.
Både Padmé og Jesus så det gode i mennesker som på en eller annen måte gjorde eller hadde gjort noe grusomt mot dem. Mennesker som tråkket på og krenket både sitt eget og andres menneskeverd på de mest nedlatende måter. Mennesker som raskt kan få definisjonen ”onde”.
Ei god venninne fra praktikum sa at å tilgi er å ettergi skyld. Dermed er man ikke avhengig av å være enig i hvem som har skylden og hva slags skyld det er. Jesus ventet ikke til de som naglet ham til korset, skulle be ham om tilgivelse. For det er den som ettergir som tilgir, og som dermed sitter med definisjonen av skylden. Dette er i samme retning som det Desmond Tutu pekte på når han snakket om at tilgivelse er at de som har blitt offer for ondskap gir fra seg ansvaret. Man slipper å holde på det vonde og tilgivelsen blir en oppreisning for den utsatte!
La oss gå tilbake til Darth Vader, og kampen som pågikk mellom han selv og sønnen. Kampen mellom det gode og det onde:
I kampens hete, holder sønnen Luke på å dø. Darth Vader redder overraskende nok sin egen sønn, men blir selv livstruende skadet. Luke tar av masken på den døende Darth Vader, og personen han ser i øynene er hans medmenneske. Han ser sin egen far, Anakin, og dermed ser han også bak ondskapens maske.
Uten masken var Darth Vader Anakin, et menneske som hadde opplevd smerte og lidelse. Dette var utgangspunkt for at ondskap kunne få gro frem. Han gjorde noen valg som skulle få store konsekvenser for ham selv og sine medmennesker. Valget om å redde sin sønns liv var også en form for å be om tilgivelse. Darth Vader gikk fra å være ond til å gjøre noe godt.
I Desmond Tutu sin ånd, formulert av Arnbjørn Jakobsen: Vi er skapt til frihet og uten den kunne vi verken hatt noe virkelig forhold til Gud eller til hverandre. Men frihet innebærer også frihet til å gjøre det onde. Vi er frie til å velge kjærlighet eller hat, godhet eller grusomhet. Friheten kan gjøre oss både til strålende og djevelske skapninger – Gud tok en utrolig sjanse da han gav oss friheten.
Χαριζομαι.
For meg er tilgivelse håp. Håpet ligger i at vi mennesker kan gjøre gode ting. Når vi ser på våre medmennesker med Guds øyne så legger det grunnlag for medfølelse. Hele vår menneskelighet avhenger av at vi erkjenner menneskeligheten i andre. I dette kan vi se at alle mennesker er Guds skapninger og dermed praktfulle. Gud elsker oss betingelsesløst, enten vi feiler eller lykkes. Og så vet vi at:
Gjennom ørsmå hol i dagen, får eg venda mine tankar, ta eit lite steg til sides, søkja Herren, han som er, gjennom tause, mørke bøner, gjennom lått og gjennom jubel, leggja frem for Herre Kristus alt det livet som eg ber.
AMEN